Gjennom An Extended Study of Hands in 20th Century Home Movies, ønsker Kazemi å understreke den historiske betydningen av det vi holder i hendene våre, i tillegg til å fordype seg i fortellingen om fotografiske fremskritt og utviklingen av dokumentasjon; dette med en spesiell interesse for hjemmevideoen. Om verket, skriver Kazemi at det før 1970 var sjeldent å finne en rull hjemmevideoer hos en familie fra middelklassen eller blant etniske minoriteter generelt. Flertallet av hjemmevideoene i denne perioden portretterer velstående, hvite familier som kunne kjøpe 8mm-filmer og kameraer. Ting endret seg riktignok etter tidlig 1970-tall, både gjennom såkalte Super 8-systemer og via fremveksten av billigere videokassettspillere. Som i tidligere filmer, argumenterer han for at kampen for dokumentasjon er en sosioøkonomisk kamp i enhver gitt periode.

Lengden på filmen er inspirert av romanen The Floating Opera av John Barth: Det er usannsynlig at noen vil se alle 24 timer, så for å forstå alle scenene, kan det hende

at hver enkelt må stole på erfaringene til andre.

Pouria Kazemi (f. 1991 i Iran) er basert i Bergen og har en mastergrad fra Fakultet for kunst, musikk og design fra Universitetet i Bergen. De seneste årene har Kazemis arbeider vært å se under flere gruppeutstillinger og visninger, deriblant på Bergen Kunsthall, under CosmiX: Festival international de Cinema Experimental (Paris), Huddersfield Experimental Film Screening (England), La Sur Real Film Festival (Berlin), The International Animated Film Festival ANIMATOR (Poznan i Polen) og Seoul Indie AniFest (Sør-Korea).