Statens kunstutstilling,
Høstutstillingen

Historie

2016

Søkerrekord der hele 2545 søkere ønsker å delta på utstillingen. Samarbeid med Yokoland (Aslak Gurholt/Martin Asbjørnsen) og Peder Bernhardt på katalog og design. Høstutstillingen og Kritikerlaget inviterer til en salongsamtale om kunstkritikken av Høstutstillingen tre dager før offisiell åpning: “Årets teiteste kunsteventyr? En samtale om kunstkritikken av Høstutstillingen”.

2015

Høstutstillingen publiserer en utstillingsavis i stedet for den tradisjonelle katalogen. Avisen er gratis og tilgjengelig for besøkende på utstillingen og blir også distribuert ved andre institusjoner, serveringssteder og offentlige bygg i Oslo.

2013

Høstutstillingen inngår et samarbeid med Norske Kunst­foreninger om å vise et utvalg videoverk fra utstillingen i 26 kunstforeninger/kunstlag over hele landet. Hovedvekten av performance blir vist i auditoriet og foajéen på Kunstnernes Hus på kveldstid, og One Night Only inngår i utstillingen med prosjekter hver mandag kveld.

2012

Statens Kunstutstilling fyller 125. år. Høstutstillingen inngår et samarbeid med Rencontres Internationales Paris/Berlin/Madrid, og et utvalg videoverk fra utstillingen blir vist på Palais de Tokyo i desember 2012. Det var et spesielt ønske fra juryen å markere jubileumsutstillingen ved å sette fokus på Munchs enestående kunstnerskap og hans store betydning for Høstutstillingen, i tillegg til hans sentrale plass i verdens kunsthistorie. Juryen valgte å vise flere fotografier tatt av Edvard Munch, samt det originale kameraet han benyttet.

2011

Norske Billedkunstneres Landsmøte vedtok at «Den Nasjonale Jury består av seks representanter med vararepresentanter. Juryen arbeider tverrfaglig». Forandringen innebærer at Den Nasjonale Jury fra 2012 ikke lenger består av en representant fra hver faggruppe. Målet er «størst mulig spredning og kulturelt mangfold».

2009

Videokunst vises på Galleri Svalbard, i Christianssands Kunstforening, i Nord-Norsk Kunstmuseum og på Sound of Mu, Oslo. Kjartan Slettemark hedres ved visning av verket «Av rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til sorte sår og de dør» fra 1965.

2005

Landsmøtet tar opp Høstutstillingens målsetting. Vedtak: «Statens årlige kunstutstilling har til formål å gi et tverrsnitt av kunst i Norge i dag».

2003

Høstutstillingsprisen, BKH Kunstpris etableres. Den er på 100.000 kr og skal deles ut til utstillingens mest betydningsfulle kunstverk. Tidenes yngste deltagere: 7. klasse på Bestum skole med installasjonen «All you need is love».

2001

Historiens minste mønstring: Den viser 51 verker av 21 kunstnere. Utstillingen viser en skulptur og ett grafisk blad, men ingen tekstile verker. Juryen anklages for å bryte målsettingen – «tverrsnittet» – det representative utvalg av norsk billedkunst. «Vi har skapt den første Høstutstilling med et helhetlig inntrykk,» sier juryleder Svein Rønning.

1999

Norske Billedkunstneres Landsmøte vedtar at juryen på 18 medlemmer, fordelt i seks faggrupper, reduseres til en tverrfaglig jury på seks medlemmer med en representant fra hver faggruppe.

1997

Den Nasjonale Jury viser ansikt etter anklagelser for mangel på kunstnerisk autoritet og for å være usynlig. Som svar på anklage om anonymitet stiller juryen ut egne verker i Stenersen­museet.

1996

UKS etablerer Biennale i opposisjon til Høstutstillingen. I katalogforordet kan man lese at Høstutstillingen «bidrar ikke lenger til å utvikle norsk kunst».

1995

Odd Nerdrum trekker sitt maleri av Cato Zahl Pedersen. Høstutstillingen blir som den første kunstutstilling i Norge lagt ut på internett. Publikumsrekord med 60.000 besøkende.

1987

Høstutstillingens 100-årsjubileum viser to historiske utstillinger og en samtidskunstutstilling. Til sammen vises det 494 verker.

1984

For første gang vises en performance på Høstutstillingen: Kurt Johannessens «Kropp – Jordtrekant».

1981

Juryen refuserer alle stilromantikerne med Odd Nerdrum i spissen. Hans maleri «Skumring» kommer i medienes søkelys. Juryleder Per Kleiva forklarer at verket ble refusert på grunn av svakheter i teknisk utførelse og ikke på grunn av det kontroversielle motivet.

1980

Juryens funksjonstid forandres fra tre år til to år og Den Nasjonale Jury etableres. I kunstnerstyrte gallerier over hele landet tildekkes kunstverk. Kunstneraksjonen er til støtte for kunstnersentrene. Høstutstillingen har 90 prosent av kunstverkene tildekket i tre dager.

1978

Tidenes største utstilling med til sammen 604 kunstverk, hvorav 119 debutanter. Norges første videoinstallasjon vises: Marianne Heskes «Tête assemblage – hodet vårt er rundt for å tillate tanken å skifte retning».

1971

Første fotografi anerkjennes som billedkunst: Kåre Kivijärvis «Vandringer I, II og III».

1960

«En høstutstilling i takt med tiden», sier Arbeiderbladet. Modernismens gjennombrudd er et faktum. Knut Rumohr og Odd Tandberg viser begge malerier med tittel «Komposisjon», Inger Sitter viser «Komposisjon I» og Lars Tiller «Maleri I» og «Maleri II».

1957

Første tekstile kunstverk på Høstutstillingen: Karen Holtsmarks «Billedteppe». Verket kom inn i gruppen maleri.

1956

Unge modernister boikotter Høstutstillingen og under fellesbenevnelsen «Terningen» stilte de ut i Galleri KB. Aase Texmon Ryghs «Dans» og «Kvinne» var de første nonfigurative skulpturene som ble vist offentlig i Norge.

1945

Frigjøringsutstillingen åpner 22. november 1945. Avisene rapporterer at stemningen var høy og plassen trang som en 17. mai på Karl Johan.

1941–45

Myndighetene stenger Høstutstillingen.

1937

Surrealistene «sensureres». Juryleder Rudolph Thygesen kalte maleriene «rot», og verkene ble refusert.

1934

Surrealismen får et gjennombrudd, med blant annet Olav Strømmes kubistisk inspirerte «Operasjon-komposisjon-surrealistisk». Protestmaleriet «På vei til Løkka» av Asbjørn Aamodt ble innlevert under pseudonymet Rolf Aakervik og antatt. Det blir skandale.

1932

Tidenes eldste deltager er Amaldus Nielsen, 94 år gammel.

1930

Kunstnernes Hus åpnes av Kong Haakon, og etter en nesten femti år lang kamp får Høstutstillingen endelig tak over hodet. Arkitektene er Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Den Faste Jury etableres med funksjonstid tre år. Ny valgordning: Det kreves minst fem gangers deltagelse på Høstutstillingen for å bli medlem i organisasjonen og få stemmerett.

1928

Arkitektkonkurranse utlyses. Førstepremien går til arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas med arkitekt­tegningen «Felix».

1927

Bildende Kunstneres Styre går til innkjøp av to nedbrente bygninger i Wergelandsveien 17–19. Tomtevalg for Kunstnernes Hus er endelig.

1921

Unge Kunstneres Samfunn (UKS) etableres og lager sin Vårutstilling i opposisjon til Høstutstillingen.

1920

For siste gang er arkitektur med som faggruppe. De refusertes utstilling avholdes på Blomqvist.

1912

Familien Krohg får en hel vegg for seg selv. Oda og Christian Krohg er medlemmer i juryen.

1909

Matisseelevene får en hel vegg og de kraftige fargene vakte oppsikt. Det ble bråk og begrepet «Galemathias» fikk et nytt innhold.

1904

Kunstnerne beslutter å bruke sine oppsparte midler til gjenoppbygging av Ålesund by etter den katastrofale bybrannen. Nye prosjekter må til for å få inn økonomi til et eget Kunst­nernes Hus.

1903

Gustav Vigeland viser portrettbysten «Henrik Ibsen». Mot­utstilling i Dioramalokalet. Edvard Munch, Christian Krohg, Hans Heyerdahl, Ludvig Karsten, Theodor Laureng, Henrik Lund og Anders C. Svarstad (gift med Sigrid Undset) går i protest mot jurysystemet.

1898

Første Høstutstillingen vises to ganger på ett år. For første gang deltar kunstnere som gruppe på vårutstillingen.

1894

Høstutstillingen åpner den 3. mars, og blir Vårutstilling. Ny­romantikken slår gjennom i norsk maleri. «Aftenglød» av Harald Sohlberg og «Lørdagskvæld»  av Halfdan Egedius gjør suksess.

1890

Franske kunstnere deltar: Edgar Degas, Claude Monet og Camille Pissarro. Claude Monets bilde «Étretat. Temps de pluie» kjøpes av Nasjonalgalleriet.

1887

Ideen om et Kunstnernes Hus unnfanges. Tilspisset situasjon mellom radikale og konservative billedkunstnere: Kunstner­foreningen blir splittet og de som blir igjen åpner egen Vårutstilling. Christian Krohg kaller den «Falskmynderbandens Dilettantutstilling».

1886

Høstutstillingen åpner i Bergen for første gang og viser 207 verker, og stemningslandskap introduseres i norsk billedkunst. Edvard Munchs «Det syke barn» provoserer og forskrekker. Med dette maleriet introduseres ekspresjonismen i verdenskunsten.

1885

Høstutstillingen åpner for første gang i Nasjonalgalleriets lokaler som blir tilholdssted til 1890. Gjennombrudd for naturalismen med Erik Werenskiolds «En bondebegravelse» som kjøpes opp av Nasjonalgalleriet for overskuddet fra Høst­utstillingen.

1884

Utstillingens største suksess ble Christian Krohgs «Se forud» og Gerhard Munthes «Sommerdag (fra Vik i Stange)». Høstutstillingen får statsstøtte og blir Statens Kunstutstilling. Den første statsstøtten er på 3000 kr.

1883

Edvard Munch debuterer med maleriet «Paa Morgenkvisten».

Første avispolemikk om Høstutstillingen publiseres. Hensikten er å skape blest om utstillingen som de håper skal bli Norges nye Salong.

1882

Den 14. november 1882 åpner Høstutstillingen for første gang. Etter å ha boikottet Christiania Kunstforening besluttet kunstnerne å lage sin egen utstilling etter mønster fra Salongen i Paris. Boikotten var en protest mot kunstforeningens innkjøps- og utstillingspolitikk. I styret satt bare embetsmenn og borgerskap — ingen kunstnere, dvs. ingen ekspertise. I spissen for protesten gikk Christian Krohg, Frits Thaulow og Erik Weren­skiold. 25 kunstnere deltar på utstillingen. Det blir vist 60 malerier, seks raderinger, tre tegninger og to statuetter.