Høstutstillingen viser to grafikkarbeider av kunstneren Christopher Rådlund som endte sitt liv i 2022, bare 52 år gammel. Rådlund ble født i Göteborg i 1970 og var bosatt i Oslo fra 1991. Her studerte han på Kunstakademiet under Jan Valentin Sæther, professor for figurativt maleri, og debuterte på Høstutstillingen med et grafisk arbeid allerede som kunststudent i 1994. Rådlund hadde en distinkt stil med et våkent blikk og mesterlig evne til å skape stemninger. Hans kunstneriske motivkrets og virke tekkes naturen i ulike former; den man ser i landskapet, i mennesket og i kulturen. Det maleriske uttrykket var ofte preget av en mørk fargepalett og alvorstynget dragning mot det urovekkende og det tilfredsstillende. En ambivalens han omvandlet til sensible malerier, grafiske trykk og tegninger, samt populærkultur gjennom de mange samarbeid han deltok i. Hans arbeider visualiserte albumene til flere musikere og scenekunstnere, fra folkekjære Kari Bremnes til metalbandet Solefald.
Mitt første møte med Rådlunds kunst var utstillingen «Himmel og krig» på Galleri Semmingsen i 2017. Hans velkomst til åpningen var varm og imøtekommende, og den hadde tiltrukket seg et sjeldent brokete publikum fra både den politiske høyre- og venstresiden. Her møttes bohemer, streitinger og alle midt imellom til en uvant harmoni og følelse av hjem. Utstillingen viste oppsiktsvekkende malerier av militære motiver han hadde malt under et opphold som gjestekunstner hos den norske hæren i Afghanistan. Jeg festet meg spesielt ved noen små hverdagslige bilder av klær som hang til tørk og landskap i lystige gultoner av sand. Solens inntreden i motivene brøt med signaturstilen. Hans evne til å fange stemninger i fargene og presisjon i å formidle nærvær gjorde den sanselige opplevelsen av maleriene mer ektefølt enn hva jeg tror selv et dokumentarisk fotografi ville ha klart. De trakk oppmerksomheten mot hvordan det må være å lage mat, ha fritid og vaske klær som soldat midt i en krig. Hvordan det kan oppleves å se utover et landskap i sterkt sollys med reflekterende sand og dvele ved en følelse av stillstand og spenning. Ikke minst for en kunstner oppi det hele. Flere av maleriene var tidligere blitt vist på Forsvarsmuseet i Oslo (2014) under tittelen «Fjern front», hvor de vekket debatt og delte meninger i media. Rådlund var en kunstner som ikke vegret seg for å delta i det offentlige ordskiftet, og han engasjerte seg i flere aktuelle spørsmål, deriblant det som gjaldt arkitektur og byplanlegging.
De to utvalgte grafikkarbeidene i Høstutstillingen følger også undertonene som strømmet gjennom prosjektet fra Afghanistan og gjennom hele hans virke; blandingen av noe vakkert med en undrende uro. Dette kom fram både i hans arbeider med landskapet og de mange arbeidene med interiør, eksteriør og mennesker. Et av grafikkarbeidene viser et enkelt tre som ruver alene, mens det andre forestiller et rom av lys og skygge – eller er det en portal – som avslører et billedunivers. Ved første øyekast gir motivene inntrykk av å ville gjengi, men de livner raskt og inviterer til samtaler om samfunnet, enkeltmennesket og kunstneren selv.
Gjennom 30 år var Rådlund kjent i Oslo for å være en samlende og raus person, med et hjem i St. Olavsgate som sto åpent for alle som ville delta i livlige diskusjoner om det som angikk kunst og filosofi. Jeg møtte ham aldri igjen etter den ene kunståpningen på Tjuvholmen, men kjenner likevel sterkt på tomrommet han etterlater seg i norsk kunstliv.
Maya Økland, på vegne av Den Nasjonale Jury