I september er det ett år siden kvinnerevolusjonen i Iran brøt ut, i kjølvannet av drapet på Jîna Mahsa Amini. Hun ble arrestert av Gesht Irshad, det moralske sikkerhetspolitiet. Etter tre timer havnet hun i koma på sykehuset, og tre dager senere mistet hun livet. Dette førte til omfattende og enestående protester i hele Iran, som fortsatt ryster grunnlaget for det islamske regimet i landet. Den bitre hendelsen engasjerte frihetselskende mennesker over hele verden, og mange personer fra kunstlivet, idretten og det politiske feltet svarte med kraftige protester. De fordømte hendelsen på sterkest mulig måte og viste sin støtte til de unge i Iran – spesielt til kvinnene og de yngre jentene som kjemper for sin rett til frihet.
Slagordet «Jin, Jiyan, Azadî» – «Kvinne, Liv, Frihet» – ble ropt av den oppmøtte menneskemassen under begravelsen av Jîna, i den kurdiske byen Saqiz. Budskapet runget ikke bare gjennom gatene i hele Iran, men også gjennom hovedgatene i resten av verden. Ideologien og tenkningen «Jin, Jiyan, Azadî» er en filosofi som har blitt dannet og forankret i det kurdiske folks tankesett gjennom mange år. Ifølge denne ideologien kan ikke et samfunn bli frigjort med mindre kvinner frigjøres. Nå har denne filosofien spredt seg på tvers av folkegrupper over hele Iran, og spesielt blant de unge. Det iranske regimet vet godt hvor farlig denne tanken og troen er for deres videre styre, og av denne grunn bruker de all sin makt til å undertrykke folket. Men til ingen nytte! Fordi denne revolusjonen ikke lar seg skremme, og fortsetter på tross av regimet, og uten tvil; til slutt er det kvinnerevolusjonen som vil vinne. Til tross for en svært begrenset tilgang til Internett, gjorde folket i Iran sine stemmer hørt globalt i det virtuelle rommet. Det ble satt i gang en kampanje på Twitter der folk skrev i korte setninger om hvorfor de samlet seg i gatene. Shervin Hajipour satte disse korte setningene sammen og laget sangen Baraye, eller «For» på norsk, som etter kort tid spredte seg over hele verden. Han mottok også Grammy Award 2023, i kategorien «beste sang for sosial forandring», og etterpå har mange kjente artister fremført denne sangen for å vise sin solidaritet med folket i Iran.
Dette var en veldig vakker, viktig og effektiv form for solidaritet som folket i Iran trengte. En global solidaritet som holdt håpet levende i deres hjerter. Jeg tror det var mye mer effektivt å fremføre dette verket på nytt av mennesker som ikke tilhørte Iran. Fordi folk tydelig kunne se og forstå at verdenssamfunnet er med dem og deres krav om frihet. Derfor, da jeg var til stede under Johanna Zwaigs fremføring av sangen på Cellarcube i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble jeg veldig rørt og tenkte at det er synd at dette arbeidet ikke kunne bli hørt av flere. Jeg tenkte derfor det var på sin plass at arbeidet fortjente å bli fremført under Høstutstillingen, slik at også vi kan vise vår solidaritet herfra.
Jeg håper at dette arbeidet vil bli lagt merke til av allmennheten og være en hyllest av Jîna og de unge menneskene i Iran som ofret livene sine for frihet. Jeg vil gjerne takke mine kollegaer i Den Nasjonale Jury for tilliten og Johanna Zwaig som ville bidra.
Kvinne, Liv, Frihet.
Gelawesh Waledkhani, på vegne av Den Nasjonale Jury